Storm - Mellom Bakkar Og Berg

Mellom bakkar og berg ut med havet
Heve nordmannen fenge sin heim
Der han sjølv heve tuftene grave
Og sett sjølv sine hus oppå deim

Han såg ut på dei steinute strender
Det var ingen, som der hadde bygt
Lat oss rydja og byggja oss grender
Og so eiga me rudningen trygt

Han såg ut på det bårute havet
Det var ruskut å leggja utpå
Men det leikade fisk med i kavet
Og den leiken den ville han sjå

Hill nordmann

Fram på vinteren stundom han tenkte
Gjev eg var her til evig tid
Og når nordljoset skinner i frå oven
Blir hans stålhjerte fylt med grusom savn


[english translation]

Between hills and mountains out by the sea
the norseman have found his home
where he himself have digged the foundations
and himself has placed his houses upon them.

He stared out on the stone-covered shores;
there was noone, who there had built.
"Let us clear a place and build farms,
and then we will safely own the clearing"

He stared out at the waves on the sea;
it was rough to embark out there;
but fishes played down in the bustle,
and that playing he wanted to see.

Hail norseman!

In the winter he seldom thought;
If only I were here for ever!
And when the northern lights shines from above
his steelheart is filled with longing.