Gabrielle Leithaug - Mer

Eg kan enda huske når
Tusen flammer ville aldri få nok
Over taket der som jeg vokste opp
Innerst i gaten var alt godt
Det var første gang eg så
At de andre bare glir fort forbi
Det skal renna det som vi pleid å si
Livet er bedre med oss, i

Dager når vi pleide løpe ville som vi ville ut i regnet
Aldri i verden lot vi oss være aleine
Flammene som danset oppi skyene fikk regnet til å vike
Ordene brant når du begynte å skrike (skrike mer)

Vi har mer, mer enn det der, mer enn det verden gir, mer
Vi har mer, mer enn det der, mer enn det verden gir, mer
Vi føler ikke samme vind, å nei
Vi føler ikke samme vind
Vi føler ikke samme vind, å nei
Vi føler ikke samme vind
Vi har mer, mer enn det der, mer enn det verden gir, mer

Trenger ikkje det der som vi sier vi må ha
Vi tar ofte råd fra folk vi bør´kje være [?]
For vi har alt utenom peiling
Evig innkasso etter litt for mye feiling
Egen kapital er verre enn det vi vil
Men det bryr ikkje oss for vi er mer enn det

Dager når vi pleide løpe ville som vi ville ut i regnet
Aldri i verden lot vi oss være aleine
Flammene som danset oppi skyene fikk regnet til å vike
Ordene brant når du begynte å skrike (skrike mer)

Vi har mer, mer enn det der, mer enn det verden gir, mer
Vi har mer, mer enn det der, mer enn det verden gir, mer
Vi føler ikke samme vind, å nei
Vi føler ikke samme vind
Vi føler ikke samme vind, å nei
Vi føler ikke samme vind
Vi har mer, mer enn det der, mer enn det verden gir, mer

Vi føler ikke samme vind, å nei
Vi føler ikke samme vind
Vi føler ikke samme vind, å nei
Vi føler ikke samme vind
Vi føler ikke samme vind
Vi føler ikke samme vind, å nei
Vi føler ikke samme vind
Vi føler ikke samme vind, å nei

Vi har mer, mer enn det der, mer enn det verden gir, mer
Vi har mer, mer enn det der, mer enn det verden gir, mer
Vi føler ikke samme vind, å nei
Vi føler ikke samme vind
Vi føler ikke samme vind, å nei
Vi føler ikke samme vind
Vi har mer, mer enn det der, mer enn det verden gir, mer