Postgirobygget - Under isen

Under isen hun var under isen
under isen hun var under isen


Og så døde hun - tragisk
i en drukningsulykke
vi stod med ryggen til og merket ingenting
før det var for sent
(før det var for sent)
før det var for sent
(før det var for sent)
før det var for sent
(før det var for sent)
det var altfor sent

Under isen hun var under isen
under isen hun var under isen

Hun gikk igjennom isen
mens vi andre hadde hoppekonkurranse
vi fant henne ganske nærme land
men et stykke fra hullet (merkelig)
og det var litt merkelig (merkelig)
hadde hun svømt eller drivd i en strøm (merkelig)
eller var det hele en drøm

Jeg kløp meg selv og forstod
omsider
at det var håpløst å tro
hun så så forbauset ut
øyne og munn på vidt gap
jeg ville gi min siste hilsen
men jeg var over og hun var under

Isen isen hun var under isen
under isen hun var under isen

Slik døde hun - tragisk
i en drukningsulykke
jeg glemmer aldri hvordan vi måtte knuse isen
og dra henne på land
jeg husker en av oss sang
en sørgelig sang
om hvordan livet plutselig blir altfor kort
og natten altfor lang

Under isen hun var under isen
under isen hun var under isen
under isen hun var under isen
under isen hun var under isen
under isen